Jeg har veldig mange utrolig gode venner som jeg setter høyere enn noen ting, men mistet kontaktet til en person forrige sommer. Endelig har vi fått kontakten igjen og da ville jeg at hun skulle vite hvor fantastisk hun er og hvor jeg er glad for å ha henne tilbake.
Andrea, jeg er så utrolig glad i deg jenta mi.
Vi har kjent hverandre siden 3 klasse. Du kom inn på skolen med langt rødt hår og var "den nye jenta." Vi fikk kontakt med en gang og var bestevenniner siden da. Jeg føler at jeg har kjent deg gjennom hele livet. Jeg var der når foreldene dine skulle slikke seg og jeg var der den forferdelig nyheten kom og bestefaren din døde. Hvis jeg husker riktig var det i hvertfall bestefaren din. Jeg var der når hunden deres måtte flytte, off, du var knust i uker! Og det var like ille for meg og, din sorg var min sorg, men din lykke var min lykke også. Det var selvfølgelig ikke bare jeg som støttet deg, du var virkelig det beste som kunne skjedd meg Andrea. Du var en av de eneste som faktisk var med meg når vi fant ut at jeg har Touretes Syndrom. Det var veldig vanskelig for meg, men du var der. Uansett hva! Du var der når jeg prøvde ut tusen forskjellige medisiner, dærev, det ble en del etterhvert det. Husker spessielt Haldol! HAHA! Når jeg sluttet på den ble det mange samtaler da. Og vi har det fortsatt morsomt når vi nevner det. Uff, farlig medisin det der. Menmen, takk for deg jenta mi.
En periode, ca 1-2 år, var vi sammen hver dag og du vet jeg ikke overdriver. Vi gikk sammen til skolen, tilbake fra skolen og var med hverandre hjem. Vi overnattet gjerne flere netter i strekk og var oppe hele natta. Vi lekte de rareste leker og vi hadde det super gøy med hva som helst. Og da mener jeg det! Vi kunne ha det super gøy med blyant hvis det var det om å gjøre. Vi hadde det spesielt gøy med lattersaften vår. Hahaha! Jeg ler når jeg tenker på det. Vi hadde ingenting å gjøre og da prøvde vi å drikke sagt på en spesiel måte. Fy som jeg savner det.
Vi skulle bo sammen, leve sammen for alltid og alltid være sammen. Vell, det ble ikke akkurat sånn, men nesten kanskje? Hehe, vi hadde masse morro. Piknik på golfbanen, lattersaft og en del mer. Husker dessverre ikke alt vi gjorde, men det er kanskje ikke rart?
Jeg sier bare Tokio Hotel. Ringer det en bjelle? Eller ler du så høyt at du ikke hører bjellene? Det gjør jeg. Det var bare en syk SYK periode. Hvorfor i alle dager likte vi de så godt? Det gir ingen verdens mening for meg mere.
Når du byttet fra Mølladammen sommeren før 9ende, falt jeg sammen. Jeg ble knust faktisk. Det var utrolig tungt, for vi hadde alltid hvert sammen. Jeg skjønte bare ikke hvorfor, noe jeg egentlig ikke gjør fortsatt. Selv om vi er naboer, var det vanskelig å holde kontakten når vi hadde 2 forskjellige liv. Og siden jeg hadde Nicho som kjæreste, ville vell du kanskje ikke være så mye rundt meg, du er ikke verdens største Nicho-fan akkurat. Vi prøvde å holde kontakten, men det var bare misslykket. Dessverre, men nå har vi endelig fått den tilbake! Det er virkelig helt fantasisk og du aner ikke hvor mye det betyr for meg. Jeg trodde jeg hadde mistet min bestevenn, men det har jeg visst ikke.
Endelig kan vi henge på klubben som vi gjorde i 8ende, gode tider gode tider! Det er kanskje helt andeledes der nå, men vi kan nesten ikke slutte med den fine tradisjonen med å kjøpe en boks smågodt på Shell og sette oss i kroken og snakke. Det er en perfekt tirsdag for oss! Ihvertfall for meg, og håper vi ikke slutter med den tradisjonen når vi begynner i 10ende.
Jeg kan virkelig ikke få sagt hvor utrolig glad jeg er i deg og hvor mye du betyr for meg. Jeg kommer alltid til å være din venn så lenge du vil. Du kommer alltid til å være den første jeg forteller ting og den første jeg ringer når jeg føler at jeg må plage noen. Det kan du stole på! Mwhaha.
Håper du skjønner hvor glad jeg er i deg Andrea Næss <3 Best Friends Forever ? Maybe, maybe not. I hope forever
-DinMari <3
